Ødelegger norsk suksess langrennssporten?

I 2014 uttalte Justyna Kowalczyk at Norge dreper langrennssporten. Hun siktet da til rivaliseringen mellom Marit Bjørgen og Therese Johaug. Som motsvar uttalte Norges langrennssjef at Norge er med på å heve nivået til konkurrentene. Det er liten tvil om at Norge er landet og laget som setter standarden når det kommer til langrenn, men kan dette være med på å undergrave skisportens underholdningsverdi? La oss ta en nærmere titt på statistikken

For tallenes tale er klar. Siden 2014/2015 sesongen har Norge tatt seks av åtte mulige seiere i verdenscupen på dame og herre siden. Videre har 16 av 24 mulige pallplasseringen sammenlagt i verdenscupen gått til norske utøvere siden 2014/2015 sesongen. Dette er ekstremt sterke tall for Norge, og viser at vår dominans i idretten er ubestridt. Langrenn handler ikke bare om verdenscupen, men også de medaljene fra VM og OL.

Norsk dominans over hele linja

Dersom vi teller opp medaljer i OL og VM vil vi også finne en sterk overvekt av gevinst i favør Norge. Bare i forrige VM alene tok Norge 15 medaljer, hvorav syv var gull. I VM 2013 tok Norge 14 medaljer, hvorav åtte var gull. Deretter i OL 2018 tok Norge 14 medaljer, hvorav syv var gull. I 2014, som er ansett som et svakt OL , tok Norge likevel 11 medaljer og fem gull.

Enkelte mener denne ekstreme dominansen som man sjeldent ser i andre idretter kommer av et synkende nivå i langrenns sporten. Langrennssjef Åge Skinstad uttalte forøvrig at han ikke tror dette er tilfellet, og sammenlignet langrenn med 100 meter sprint og langdistanse løping, hvor man også ser en ujevnt fordelt dominans fra enkelte nasjoner. Han mente imidlertid også at andre nasjoner ville bli inspirert til å heve seg som følge av Norges dominans

Så gode at de ødelegger sporten

For Norge og norske seere sin del er det alltid morsomt å se Sundby, Klæbo, Johag eller Østberg cruise inn til nye seiere. Det er tydelig at oss nordmenn likevel blir underholdt, til tross for en veldig dominans – for det er ikke mangel på TV-dekning for rennene. Ei heller mangler langrennssporten medieplass. Selv om sommeren er de fleste nettaviser stadig vekk dekket av artikler om våre helter på langrennsski.

Men prøv å se saken fra en utlending sitt perspektiv. Tyskere og franskmenn vet knapt at de har utøvere i langrenn ettersom deres utøvere ikke er i nærheten av nordmennenes nivå. I tillegg, har disse nasjonene, som likevel har gode utøvere i langrenn, andre idretter som fra før av er mye større og som de også dominerer i. Sporten går utvilsomt glipp av en hel del inntekter og dekning uten de helt store nasjonene.

Svensker og russere

Selv om lille Norge mangler konkurranse fra de store Europeiske nasjonene er det likevel litt motstand i form av Svensker og Russere. Disse to nasjonene holde på mange måter sporten i live, for uten disse ville Norge dominert totalt. Norge, Sverige og Russland har en lang historie med stor konkurranse i langrenn, og har inntil midten av 2000-tallet vært svært jevne, også med innslag av Finland i blant.

Til tross for en rik historie med konkurranse mellom flere nasjoner har det vært lite som har kunnet stoppe skisportens hjemland de siste årene. Man har stadig noen individuelle storløpere som Kowalczyk fra Polen og Cologna fra Sveits. Likevel vil ikke disse bli husket som de mest dominerende utøverne fra sin æra. Norge har som regel den mestvinnende utøveren fra hver generasjon – Johaug, Klæbo, Bjørgen, Northug, Dæhli, bare for å nevne noen.

Hva er problemet?

Vi nordmenn er kanskje fornøyde med å ha vår egen lille nisje sport hvor vi dominerer fullstendig, dermed ser man kanskje ikke helt problemet med denne skjevfordelingen i langrennssporten. Vi koser oss likevel med spurten mellom Bjørgen og Johaug eller Northug og Sundby. Det er tross alt nasjonalidretten vår og det er tydelig at den gjør oss stolt. Selv om det er en av de minste idrettene på verdensbasis, er det den mest populære i Norge.

Er norsk suksess ødeleggende?

Absolutt ikke for nordmenn – idretten er fortsatt veldig populær i Norge og i norske medier. På svar om vi ødelegger sporten er det fristende å svare «de andre må bare jobbe hardere for å komme opp på nivå og skape konkurranse». Det er jo ikke opp til Norge å skape mer konkurranse ved å bli dårligere eller satse mindre. Motstanderne må simpelthen satse mer, se hva Norge gjør riktig og prøve å kopiere det.

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *