Historien om bruk av doping i idrett er omtrent like lang som historien om idretten selv. Det gjelder også langrennssporten. Man har hørt om doping i langrenn siden rundt 1910. Den gang sniffet enkelte skiløpere i Tyskland kokain like før start. Senere har sigaretter, piperøyking, alkohol og stryknin vært forsøkt for å gi seg selv et fortrinn i forhold til konkurrentene. I sportens tidligere dager var det fritt fram for det meste: Ingenting var forbudt.

Doping mer lik det vi kjenner i dag begynte å komme i årene etter andre verdenskrig. Fra 1950-tallet var amfetamin utbredt som dopingmiddel i flere idretter – også langrenn. Østblokklandene hadde en utbredt dopingkultur i flere tiår, og man vet fra sikre kilder at de som ikke ville dope seg i enkelte av østblokklandene ikke ble tatt ut til VM og OL. Men det var ikke før etter årtusenskiftet at man begynte å rulle opp de virkelige skandalene.

Skulle lage gullfest på hjemmebane

Da Finland arrangerte VM på hjemmebane i Lahti i 2001, var forventningene store til det finske skilandslaget. Nasjonalhelten Mika Myllylä hadde tatt med tre gull hjem fra forrige verdensmesterskap. Men det var en annen utøver, Finlands «Mr. Nice Guy» Jari Isometsä, som lyktes på jaktstarten og gikk inn til sølv til stor glede blant titusener av finske tilskuere. Men gleden ble kortvarig. Isometsä testet positivt for det forbudte stoffet Hemohes, og skandalen var et faktum.

Men avsløringen av Isometsä var bare toppen av isfjellet. Det finske landslaget møttes i en sauna og avtalte at Isometsä skulle påta seg all skyld alene, mot god betaling. På en pressekonferanse bedyret han at han var alene om handlingen. Men det var til ingen nytte. Etter funnet av en gjenglemt bag med medikamenter, besluttet dopingmyndighetene at hele det finske laget skulle testes. Fem nye løpere, inkludert Myllylä, testet positivt og ble utestengt. Finsk langrenn har aldri reist seg igjen siden.

Uslåelige Mühlegg

I kjølvannet av den finske dopingskandalen i Lahti var scenen satt for hovedpersonen i den kanskje mest berømte dopingavsløringen i dette årtusenet. På mesterskapets siste dag vant en 30 år gammel tysker med spansk pass sitt første mesterskapsgull. I bitende finsk kulde knuste «bjørnen» Johan Mühlegg alle sine konkurrenter på femmila og inntok toppen av pallen med en margin på to minutter til sølvvinneren. Den overlegne seieren var likevel overskygget av de seks finske skiløperne som hadde brakt vanære over vertsnasjonen.

Det skulle forandre seg et år senere. I OL i Salt Lake City i USA i 2002 var det Mühleggs tur til å være senter for begivenhetene. I overlegen stil vant han OL-gull på alle de tre distanseløpene. Den triple olympiske mesteren mottok gratulasjoner fra spanskekongen Juan Carlos. Dagen etter det tredje gullet var skandalen et faktum: Mühlegg hadde testet positivt for stoffet darbepoetin. Tyskeren mistet medaljene og er blitt stående som det kanskje tydeligste eksempelet på doping i langrennssporten.

Norske stjerner utestengt

I 2016 ble også norsk langrenn rammet av skandale. Martin Johnsrud Sundby, vinner av både Tour de Ski og verdenscupen sammenlagt de tre foregående årene, ble utestengt i to måneder for brudd på antidopingreglementet ved to anledninger. Han mistet en Tour de Ski-seier og en verdenscuptittel. Grunnen til at Johnsrud Sundby ble utestengt var at han hadde testet over tillatt mengde av astmamedisinen han brukte. Avsløringen skapte en stor debatt om astmamedisin i langrenn.

Med Norge allerede i søkelyset, fikk kritikerne til den norske dominansen ytterligere vann på mølla da sjokknyheten om at Therese Johaug hadde testet positivt kom – kun få måneder etter Johnsrud Sundbys utestengelse. Langrennsprinsessen hadde testet positivt på stoffet klostebol, som hun forklarte at hun hadde fått i seg gjennom en leppekrem. Landslagslegen tok på seg skylden. Etter en lang og tårevåt saga i idrettens rettssystem, fikk Johaug den endelige dommen – 18 måneders utestengelse. I verdenscupcomebacket i november 2018, vant hun igjen.

Dopingjakten

Doping i langrenn er stadig et aktuelt tema. Russland har lenge vært i dopingjegernes søkelys, og landet var utestengt fra de olympiske vinterlekene i Pyeongchang. Analyser av blodprøver tatt mellom 2001 og 2010 konkluderer med at en av tre medaljevinnere har hatt mistenkelige blodverdier. Disse utøverne skal ha representert en rekke forskjellige nasjoner – også Norge. Den svenske TV-kanalen SVT er blant mediene som har vært svært aktive i jakten på dopingavsløringer, og har laget flere dokumentarer om temaet.

Dopet seg i bil utenfor hotellet

Langrennssportens foreløpig siste dopingskandale har sine røtter tilbake til 2014, da den østerrikske motbakkeeksperten Johannes Dürr testet positivt for doping under Sochi-OL. Han ble blant annet fratatt 3. plassen i Tour de Ski det samme året, hvor han klatret forbi Petter Northug opp alpinbakken i Val di Fiemme. I en tysk dokumentar fra 2019 åpner han opp om dopingen. Dürr forteller blant annet om at han dopet seg i en bil utenfor hotellet før Tour de Ski.

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *